Norske energibrukeres forening – med kortformen Energibrukerne – skal fremme interessene til profesjonelle energibrukere. Energibrukerne arbeider for fri omsetning og konkurranse i energimarkedene. Foreningen vil informere og bevisstgjøre medlemmene med tanke pÃ¥ effektiv og miljøvennlig energibruk og lønnsomme energikjøp.
Norske energibrukeres forening har medlemsrettede og publikumsrettede arrangementer i tillegg til sin andre aktiviteter.
Ved Nord Pool Spots tradingavdeling har Hilde Rosenblad gjennomført en undersøkelse av hvordan energibrukerne reagerte på det tidvis meget høye prisnivået sist vinter.
Konklusjonen er at det ser ikke ut til å være noen større tegn til forbruksreduksjoner. Det var ekstremt høye priser 17.desember, 8.januar og 22.februar og timeprisene kom opp i henholdsvis 1400, 1000 og 1400 euro pr MWh disse dagene. Med en kurs på 8 NOK pr euro blir dette priser på 11,20 NOK og 8,0O NOK pr kWh i de aktuelle prisområdene.
I Hilde Rosenblads undersøkelse kan det ikke påvises at forbrukerne ble mer prissensitive etter den første eller andre ekstremprisen.
Enova støtter tre nye vindkraftutbygginger i Norge. Lista i Vest-Agder, Ytre Vikna i Nord-Trøndelag og Havøygavlen vindkraftverk i Finnmark får til sammen 631,5 millioner kroner. De tre prosjektene vil gi om lag 325 GWh ny fornybar energi.
Tidligere har det vært slik at det bare har vært næringsbygg med et årsforbruk på over 0,5 GWh - eller 500 000 kWh - som har kunnet få støtte fra Enova til energieffektiviseringsttiltak. Foreningen Energibrukerne har i sin dialog med Enova påpekt at det er mange aktuelle prosjekter hvor årsforbruket ligger under terskelen på 0,5 GWh. Enova har nå nylig bestemt at selskapet vil gå inn å støtte også prosjekter hvor årsforbruket ligger under grensen på 500 000 kWh. Det er imidlertid viktig at de mindre prosjektene ellers har de samme egenskaper som de større prosjektene.
Årsmøtet 23.mars bestemt at det skal være anledning til å bli personlig medlem av foreningen. Adgangen til personlig medlemskap er rettet mot personer som har arbeidet i medlemsbedrifter og som så har blitt pensjonister.
Årsmøtet i Energibrukerne for 2009 bestemte at energiledelse skal være et aktivt satsingsområde for foreningen i 2010. Den nye standarden for energiledelse - som forøvrig ble presentert av Arne Palm på Energibrukerseminaret 23.mars - er et godt utgangspunkt for en satsing på energiledelsesarbeidet. Dette er et lønnsomt satsingsfelt som har vært underprioritert i mange virksomheter.
På årsmøtet 23.mars ble Arne Kjeldsen gjenvalgt som leder av Norske energibrukeres forening - Energibrukerne. Valget gjelder for en periode av 2 år.
Vidar Havellen og Brynjulf Dahl ble gjenvalgt som styremedlemmer for en periode av 2 år. Erlend Jensen som representerer COWI, ble valgt som nytt medlem av styret, også for en periode av to år. Arne Palm var ikke på valg og sitter nå som styremedlem i sitt andre år.
Den sterke vinterkulda som traff store deler av landet allerede i romjula, har medført et rekordartet elforbruk og tirsdag 5.januar ble det notert ny lastrekord ved landssentralen med 23 900 MWh/h. Vedvarende høy last har medført at elprisene har gått meget kraftig opp, spesielt i Midt- og Nord-Norge som har felles prisområde med Sverige. Vestlandet, Sørlandet og Østlandet har vært mindre rammet for det har vært god tilgang på vannkraft.
Styret har i sitt seneste møte at årsmøtet for 2009 skal finne sted 23.mars. I henhold til vedtektene skal årsmøtet innkalles skriflitg av styret med minst 15 virkedagers varsel.
Det er planlagt et ordinært årsmøte hvor en skal behandle foreningens årsretning og regnskap og handlingsplan, velge styre og revisor etc.
Årsmøtet kan bare behandle saker som er oppført på dagsordenen i innkallelsen. Dersom det er noen av medlemmene som ønsker å ta opp saker, oppfordres de til å ta kontakt med sekretæren før det planlagte styremøtet 9.februar. Benytt epost post@energibrukerne.no eller telefon 66 90 33 74!
Fra mandag 11. januar neste år opprettes et nytt markedsområde for strøm i Norge. Det nye området dekker Sørvest-Norge. (Bildet viser en skisse).
Nåværende NO1 vil deles i to områder. Dermed vil Norge ha fire markedsområder for strøm, benevnt som følger: Øst-Norge og Vestlandet nord for Bergen (NO1, nytt), Sørvest-Norge (NO2, nytt), Midt-Norge (NO3, nåværende NO2) og Nord-Norge (NO4, nåværende NO3).
9.oktober meldte Kommunal- og regionaldepartementet at de lenge varslede endringer i byggereglene – herunder energireglene i TEK07 – i plan- og bygningsloven var ytterligere utsatt til 1.juli 2010.
Som et offensivt tiltak varsler imidlertid departementet at det nå skal lages en handlingsplan for energieffektivisering i bygg.
NVE gjorde i høst det klart at ordningen med et obligatorisk tilbud om egen tariff for utkoblbart forbruk vil falle bort. Det betyr at nettselskapene ikke lenger er pliktig å tilby egen tariff for dette formålet.
NVE har nylig gjort vedtak om at fra kommende årsskifte faller retten til å kreve fellesmåling for bolig- og hytteområder bort.
I samsvar med ønske fra bl a Norske energibrukeres forening blir det imidlertid fortsatt mulig å bruke fellesmåling i næringsbygg med flere leietagere.
1.desember hadde styret i Norske energibrukeres forening møte med Enova SFs administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Asker.
Det ble et meget interessant og åpenhjertig møte hvor en rekke saker av felles interesse ble tatt opp.
På et møte i Stockholm tirsdag 27. oktober bekreftet de nordiske energiministrene at de samstemt støtter arbeidet for å etablere et felles nordisk sluttbrukermarked. Dette er en bekreftelse av den handlingsplanen som ble fremlagt på Nordisk Ministerråds møte om energi i Umeå i 2008.
24.februar 2009 besluttet styret i kommunale innkjøpsselskapet HBV (Husbyggnadsvaror) å selge store deler av sin kraftportefølje. Når tallene for denne handelen nå har kommet offentligheten for øre, er det klart at det dreier som om et tap på 250 millioner svenske kroner sammenlignet med innkjøpsprisen, forteller Kraftjournalen.
I revidert budsjett for 2009 varslet regjeringen at den ville etablere statlige finansieringsordninger for å sikre kjøp av kraft til den kraftintensive industrien på langsiktige vilkår. Dette er en meget viktig sak for denne industrien i og med at de aller fleste av de tradisjonelle industrikraftkontraktene som bedriftene har hatt med staten via Statkraft løper ut i 2012.
I regjeringens forslag til statsbudsjett som ble lagt frem 13.oktober er det flere forslag til avgiftsøkninger for energibruk.
Regjeringen foreslår at det skal innføres en CO2-avgift for innenlandsk bruk av gass til oppvarming av bygg fra og med 1.april 2010. Det er videre forslag om en CO2-avgift for naturgass på 218 kroner pr tonn og for LPG på 217 kroner pr tonn.
Elavgiften skal gå opp med 1,8 prosent til 11,01 øre pr kWh. Økningen på 0,19 øre er i takt med den alminnelige prisstigningen.
Planene for investeringer i det norske sentralnettet har blitt kraftig oppjustert i det siste året. På bakgrunn av dette har Statnett nå søkt Olje- og energidepartementet om en økt egenkapitaltilførsel på 4 milliarder kroner.
Statnetts investeringer vil bety at energibrukerne må betale økt nettleie. Det er foreløpig ikke mulig å si hvor mye nettleien kommer til å øke. Det er antydet at brukerne kanskje må betale to øre mer pr kWh når hele det planlagte investeringsprogrammet er gjennomført.
Arne Kjeldsen som er leder av Energibrukerne sier at hans forening aksepterer en økt nettleie som skyldes økt innfasing av ny fornybar energi og bedre nettkvalitet, men det er helt urimelig at norske energibrukere skal betale økt nettleie for å øke den eksportkapasiteten for kraft.
Det har i mange år vært diskusjon om en skulle etablere et felles svensk-norsk sertifikatmarked for fornybar elektrisitet. Etter hvert har saken fremstått som en politisk honnørsak som så ut til å bli kvalt av bred politisk velvilje og egeninteresser. 7.september kunne imidlertid den svenske næringsminister Maud Olofsson og den norske olje– og energiminister Terje Riis-Johansen på et møte på Arlanda skrive under på et tresiders prinsippnotat som skal føre frem til et felles sertifikatmarked.
Statoil har i lengre tid hatt som uttalt ambisjon om å bli det største energiselskapet på fornybar energi, lanserer stadig vekk nye prosjekter.
Det største prosjektet som nå er presentert er en stor vindkraftavtale med treforedlingskonsernet Södra.
Markedskraft i Arendal var det av de nordiske kraftforhandlerselskapene som hadde gjort det best på kraft-trading i mai. En skulle derfor tro at dette var et selskap som drev meget godt. Nå er det imidlertid blitt kjent at Markedskraft med datterselskaper i første halvår 2009 må rapportere om et underskudd før skatt på 5,2 millioner kroner. I samme periode i 2008 var det et overskudd på 27,7 millioner.
I en rapport som den svenske Elmarknadsinspektionen nylig har gitt ut sammen med sine nordiske søsterorganisasjoner, går det frem at målet er at senest i 2015 skal svenske elkunder kunne velge elleverandører fra Danmark, Norge eller Finland.
I en rapport som den svenske Elmarknadsinspektionen nylig har gitt ut sammen med sine nordiske søsterorganisasjoner, går det frem at målet er at senest i 2015 skal svenske elkunder kunne velge elleverandører fra Danmark, Norge eller Finland.
Norges vassdrags-og energidirektorat har nylig bestemt at det fra 1.juli 2012 ikke lenger skal være et krav til netteierne om å tilby spesialtariff for utkoblbar kraft. Formelt sett innføres ordningen fra 1.juli, men det er gitt en tre års overgangsordning.
Det store svenske kraftselskapet Vattenfall er en av de få aktørene som påtar seg å levere kraft til kunder i alle de nordiske landene. I og med den avtalen som selskapet inngikk med Pilkington i begynnelsen av mai, får Vattenfall nå også en fysisk leveranse til Norge ett marked hvor selskapet tidligere bare har drevet finansiell handel.
Som endel av regjeringens tiltakspakke har Enova mottatt 400 millioner som skal brukes til å støtte energieffektivisering i offentlige bygg.
14.mai ble søknadene om støtte behandlet i Enovas styre og det var 650 offentlige bygg som tilsammen mottok støtte gjennom tiltaket. Adm dir Nils Kristian Nakstad sier i en pressemelding at det tildelte midlene skal føre til en energiinnsparing på tilsammen 70 GWh pr år.
Norges vassdrags- og energidirektorat har nylig sendt ut et forslag om at dagens ordning med fellesmåling av kunder - under gitte vilkår - skal bortfalle. Det dreier seg om endringer i forskrift nr 302 av 11.mars som vedrører økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer.
I det foreliggende forslag innføres det i utgangspunktet en generell regel om at den enkelte boenhet, fritidsbolig eller det enkelte foretak skal måles og avregnes hver for seg. Det er imidlertid åpnet for unntak dersom individuell måling gir "urimelige merkostnader."
Det legges også opp til endringer av ordningen med anleggsbidrag slik at slike også kan kreves for investeringer i det maskete nett.
På årsmøtet i Energibrukerne 17.mars ble Arne Palm valgt til nytt styremedlem. Han kommer inn i tillegg til de sittende styremedlemmene som ikke var på valg.
Med Arne Palm i styret har foreningen fått inn en ny og meget kompetent medspiller. Arne Palm har i flere tiår drevet egen energirådgivning i regi av firmaet APAS som ligger i Moss. Energioppfølging, energieffektivisering, veksling mellom ulike energibærere er bare noen av mange arbeidsområder for APAS som i dag har fem medarbeidere.
Et sentralt tema i den faglige diskusjonen på årsmøtet var spørsmålet om hvordan foreningen kunne etablere en nær kontakt med Enova i Trondheim slik at medlemmene på en raskere og mer effektiv måte kan få støtte til sine ulike energieffektiviseringsprosjekter.
I uke 10, første uke av mars, lanserer NVE energimerking av boliger i kommunene Trondheim og Elverum. Dette er en prøveordning. Men i løpet av 2009 blir ordningen obligatorisk over hele landet for alle som kjøper og selger bolig.
Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas i NVE sier at i dag står bygninger for opp mot 40 prosent av Norges totale energibruk. Energimerking skal føre til større bevissthet rundt energibruk i bygninger og derigjennom høyere interesse for å gjennomføre effektiviseringstiltak.
Boligeiere kan selv enkelt legge inn data om sin bolig i et selvangivelsesbasert skjema på internett og få en energiattest. NVE ønsker med prøveordningen å teste ut dette selvangivelsessystemet og gi anbefalinger før nasjonal lansering. Enova stiller sin svartjeneste til disposisjon for prøveordningen.
- Vi tror boliger som har en god energistandard vil bli enda mer attraktive på eiendomsmarkedet framover, sier Aas.
Som meddelt medlemmene for en stund tilbake så innkaller styret i Norske energibrukeres forening, Energibrukerne, årsmøte for driftsåret 2008 tirsdag 17.mars kl 1200 hos NorgesGruppen/ Joh-System AS, Nedre Kalbakkvei 22, 0950 OSLO
Møtet starter med lunch. Senere blir det omvisning på Joh-Systems lager hvor det nå er installert et tilstedestyrt belysningssystem som gir store besparelser. Etter dette presenterer Arne Palm den nye standarden for energiledelse ved Arne Palm som er Energibrukernes medlem i referansegruppen til Norsk Standard.
Enova er invitert til å presentere sine aktuelle støtteordninger.
Den norske regjeringen la nylig frem planer for bygging av 8 forskningssentre for ulike områder knyttet til produksjon av miljøvennlig energi. Etableringen av sentrene er i henhold til den tverrpolitiske enigheten i Stortingets klimaforlik i februar 2008.
Cicero Senter for klimaforskning har nylig gjort en undersøkelse blant 24 norske bedrifter. Det viser seg at bedriftene ikke har noen tro på opprinnelsesgarantier for el som et troverdig miljøtiltak. Opprinnelsesgarantert elektrisitet sees i stedet som et system for å gi vannkraftprodusentene økte inntekter.
Forbruksavgiften for elektrisk kraft øker fra 10,50 øre/kWh i 2008 til 10,82 øre i 2009. Det er en økning på 3,0 % og i samsvar med den alminnelige prisstigningen det siste året. For industrien som nyter godt av lav sats, er det imidlertid ingen justering så avgiften er her som tidligere 0,45 øre pr kWh.
Det er også økning av avgiftene for fyringsoljer ol l. Mineraloljeavgiften stiger derfor fra 0,845 NOK/liter til 0,87 NOK. Mineraloljeavgiften for treforedlingsindustrien stiger fra 0,120 NOK pr liter til 0,124 NOK pr liter. CO2-avgiften for alminnelig bruk av mineralolje øker samtidig fra 0,55 NOK/liter til 0,57 NOK.
Nettavisen slår fast at i finanskrisen så er det svært mange norske og internasjonale bedrifter som snur hver stein for å finne mulighteter for innsparinger og kostnadsreduksjoner. Økonomiekspert Rune Pedersen i Dine Penger mener at mange bedrifter i Norge vil har stort utbytte av å se på sitt eget strømforbruk i arbeidet med å forbedre lønnsomheten. - For mange bedrifter vil sparing i strømforbruket kunne sees som "gratis penger" og det burde være en mulighet som ble utnyttet uansett gode eller dårlige tider. I dagens situasjon er det likevel klart at strømsparing i noen tilfeller kan være et alternativ til oppsigelser, konstaterer Rune Pedersen.
En regel sier i dag at kunder som har en reservekilde til oppvarmng i form av en fyrkjel eller lignende, kan få en langt lavere nettleie sammenlignet med hva som gjelder for det vanlige elforbruket. Dette har vært en stor fordel for mange brukere, både mindre og større. I et forslag som Norges vassdrags- og energidirektorat nå har sendt ut på høring, går de inn for en klar innskjerping i adgangen til å tilby den spesielle kjeltariffen. Det er den andre skjerpingen av vilkårene på to år.
Som kjent har det i lengre tid vært problemer i deler av den nordiske papirindustrien. I Norge har Norske Skog i løpet av et par års tid gjort større endringer. Det har også vært synlige reduksjoner i både Sverige og Finland.
Det finsk-svenske selskapet Stora Enso Oyj som har hatt endel reduksjoner i 2.halvår i 2008, vurderer nå om disse og andre reduksjoner skal gjøres permanente for markedet viser få tegn til lysning.
De relativt lave kraftprisene i det sønnafjelske Norge i sommer og høst har årsak i god hydrologi og begrensinger i overføringskapasiteten mot de andre nordiske landene. En viktig begrensing har vært skadene på kablene over Oslofjorden som er en hovedforbindelse mellom Norge og Sverige. I høst har det vært gjort et større reparasjonsarbeid på forbindelsen, men det har kommet nye problemer til. I stedet for at forbindelsen skal være klar fra januar 2009, ser det nå ut til at full kapasitet ikke er gjenopprettet før i mai til neste år.
Meterologisk Institutt har funnet at den gjennomsnittlige månedstemperaturen var 0,4 grader varmere enn normalen om en ser landet under ett. Månedsnedbøren for Norge var hele 115 % av normalåret.
Utviklingen er i samsvar med spådommene fra klimaforskerne, men enkeltobservasjoner kan verken begrunne eller avkrefte spørsmålet om faktiske klimaendringer.
Det er mange energibrukere i Norge og i andre land i Europa som sier at de er opptatt av god elkvalitet. I januar 2007 var et større dokument om nye standardkrav i Europa ute på høring. Saken berørte i høy grad Norge og det meget sensasjonelle var at det ble foreslått en svekkelse i forhold gjeldende norske standard. NVE oppfordret foreningen Energibrukerne og andre interesserte organisasjoner om å skrive sine kommentarer som et innspill i arbeidet. I ettertid viser det seg at Energibrukerne er den eneste norske - og europeiske - brukerorganisasjon som kommenterer forslaget - se Energibrukeren nr 1/2007.
En undersøkelse som NVE nettopp har gjennomført, forteller at de norske energibrukerne bør bli mer aktive og prisbevisste. Det gjelder spesielt de mindre forbrukerne.
Omkring 3800 næringskunder skiftet leverandør i 2.kvartal 2008. Dette er en betydelig nedgang - tilsvarende 54,4 prosent - sammenlignet med forrige kvartal da det var omtrent 8340 leverdørskifter. Tallet for 2.kvartal 2007 var 5020.
Som varslet i begynnelsen av juni, hadde Olje- og energidepartementet et møte 18.juni med varsel om foreslåtte endringer til ordningen om energimerking av bygninger. Det var ikke svært mange endringer som ble varslet, men en viktig endring i forhold til tidligere forslag er at en skal ta utgangspunkt i tilført energi og ikke korrigere energivurderingen avhengig av om det blir brukt fornybar energi eller ikke. Det er som en erstatning til denne ordningen klart at en i energimerkeordningen vil nevne om det er varmesystemer for bruk av fornybar energi.
Det er også slik at nesten alle offentlige bygninger vil omfattes av energimerkeordningen og også en stor del av de nye fritidsboligen skal merkes.
Det nordiske samarbeidsorganet for sentralnettsoperatørene Nordel har nylig lagt frem en ny analyse for utviklingen i elmarkedet på mellomlang sikt. Gitt den svake veksten som vi har sett over flere år, er det overraskende at det nordiske elforbruket ventes å øke til 420 TWh/år de fire årene frem til 2012. Den siste registreringen av forbruket på 12 måneders basis (se side 3), viser et forbruk på 395 TWh og det er jo vel å merke i en tid som fremdeles er preget av høykonjunktur.
Nordel har imidlertid lang tradisjon for å være vel optimistiske når det gjelder markedsveksten. Det er nærliggende å forklare dette med at sentralnettoperatørene har et sterkt ønske om store investeringsrammer. Selskapene har imidlertid også et behov for en alminnelig troverdighet i sitt prognosearbeid.
Da Olje- og energidepartementet i fjor fremmet forslag til en norsk oppfølging av EUs bygningsenergidirektiv, ble departementet møtt med en rekke meget skeptiske høringsuttalelser. (Energibrukernes uttalelse finnes under menyen Presse/høringer.)
Det er nå utarbeidet et nytt forslag og dette vil bli presentert på et møte i departementet tirsdag 18.juni kl 1200.
I flere år har det vært diskusjon om hvordan de norske myndighetene kan legge til rette for ny industrikraft etter at de eksisterende kraftavtalene mellom norsk industri og Statkraft løper ut. De siste varer frem til 2011.
Det kan nå se ut til at regjeringen har funnet frem til et opplegg som ESA kan godta.
Statistisk sentralbyrå har nylig presentert investeringsanslaget for den norske kraftforsyningen for 2008. Den viser et samlet beløp på omlag 15,6 milliarder 2008-kroner. Anslaget ligger 10 % over tilsvarende tall for 2007 og er historisk et meget høyt beløp. Det er nok riktig å tolke de store investeringene som et resultat av at den lange investeringsstoppen etter dereguleringen av kraftmarkedet på 90-tallet nå er et helt tilbakelagt stadium. Samtidig frister oppgangen i økonomien og økt etterspørsel etter fornybar energi til en ekstra satsing.
Det er foreslått at småkraftverkene skal slippe grunnrenteskatt i det foreliggende forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Det skjer ved at regjeringen gjeninnfører en nedre grense på 5500 kVA for betaling av slik skatt. Dette betyr en reversering av den skatteendringen som ble gjort i statsbudsjettet for 2008.
Endringene gjør at alle småkraftverk under 5500 kVA blir fritatt uavhengig av når det ble søkt konsesjon. Det er ventet at endringen skal få gang igjen endel prosjekter også innen opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk. Det skal bli gjort fradrag i grunnrenteskatten for alle kostnader i byggeperioden.
I regjeringens nylig fremlagte forslag til revidert nasjonalbudsjett, er bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) økt med 13,5 millioner korner. Midlene skal brukes til å styrke konsesjonsbehandlingen med 10 årsverk og forbedre anleggs- og miljøtilsynet. Det store antall mindre vannkraftverk som nå er under bygging skal få en raskere oppfølging, skriver Olje- og energidepartementet (OED)i sin begrunnelse.
OED vil også øke satsingen på NVEs IKT-verktøy for å lage en mer effektiv konsesjonsbehandling og styrke driftssikkerheten.
Som mange vil kjenne til har Energibrukerne i mange år vært forkjemper for fjernavlesning og timesmåling for alle elleveranser. Bedre data og enklere registrering legger til rette for større forbruksbevissthet og bedre fordeling av kostnader. Etter at det for noen år siden ble bestemt at alle målere med et forventet forbruk over 100 000 kWh pr år skulle timemåles, har det tatt lang tid å komme videre.
Nettselskapene får nå hjelp av SINTEF til å utvikle kravspesifikasjoner for fjernavlesning for alle kunder. Det er ventet at Norges vassdrags- og energidirektorat vil fremsette krav om fjernavlesning og timesmåling i en ny forskrift som kommer i 2009.
- Hvordan vurdere og dokumentere ved hjelp av NS 3031
14. - 15. mai 2008
NITOs Konferansesenter
Lakkegata 3, Oslo
Norge er en energinasjon - sier mange! Betyr dét at vi kan fortsette å "sløse" med verdifull energi - slik vi lenge har hatt for vane her i Norge? Noen velger fortsatt å tro at "Global warming og Climate change" er et budskap fra "mørkemenn".
Ny NS 3031 - "beregning av bygningers energiytelse", er et direkte resultat av at EUs "Direktiv om bygningers energiytelse" nå også skal implementeres i Norge. Her er det behov for en helt ny tenkemåte - og ny kompetanse - både på overordnet nivå og på detaljnivå. Hensikten med dette kurset er å imøtekomme dette behovet.
Som tidligere varslet, vil det i slutten av april avholdes et nytt kurs om klimautfordringer og nye bestemmelser for norske bygg. Kurset som skal avholdes på Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo 23. april 2008. Hovedinnleder er statssekretær Guri Størvold i Olje- og energidepartementet.
Klimautfordringene har blitt stadig klarere. Bygninger står for anslagsvis 40% av energibruken! Alle som er knyttet til bygningssektoren vil møte en rekke nye og krevende utfordringer når vi sammen skal arbeide for er mer fremtidsrettet og miljøvennlig norsk bygningsmasse. Politiske vedtak og nytt regelverk sier at mye skal skje i løpet av få år. Dette kurset gir en aktuell innføring i mange viktige spørsmål.
Regjeringen laget i fjor en provisorisk anordning for å regulere hjemfall av vassdrag.
Regjeringen har nå laget et utkast til permanent lovgivning og Energibrukerne har fått tilsendt saken til uttalelse.
Brynjulf Dahl som er teknisk sjef i NorgesGruppen, ble på årsmøtet 11.mars valgt inn som nytt styremedlem i Energibrukerne. Brynjulf Dahl har en bred elektrofaglig bakgrunn og har gått gradene fra elektriker til elektroingeniør og er i dag godkjent elektroinstallatør. I arbeidet i NorgesGruppen er Dahl svært opptatt av energieffektivisering og driftsforbedringer. JOH-System har nettopp inngått et flerårig samarbeid med Enova for ytterligere forbedre energiytelsene i virksomheten.
Det statlige energiomlegningsselskapet Enova lansert på sin varmekonferanse i slutten av januar en enkel og rask ordning for å gi støtte til lokale energisentraler for fornybar energi. Seniorrådgiver Boy Kåre Kristoffersen tror at det er et meget stort marked for denne ordningen. En av målsetningene med ordningen er å fremme omlegningen fra oljefyring til bioenergi og potensialet for dette er meget stort.
Styret har i sitt møte 8.januar bestemt at det skal avholdes ordinært årsmøte for 2007 tirsdag 11.mars kl 1200 hos Energi & Strategi AS på Trekanten i Asker sentrum. Den endelige saklisten er ikke fastlagt, men den vil i hovedtrekk følge det opplegget som er skissert i vedtektene. (Se siden Om Energibrukerne.)
Kurskomiteen har nå bestemt at det skal holdes et nytt kurs i serien Høye energikostnader ... 23.april i Oslo. Programmet er ennå ikke fastlagt, men det er klart at det denne gangen vil være et økt fokus utfordringene fra klimautviklingen. Det vil være mange nye innlegg og nye innledere. De mest populære innslagene fra tidligere arrangementer, kommer imidlertid igjen i oppdatert utgave.
Statnett og den tyske sentralnettsoperatøren E.ON Netz har nylig bestemt seg for sammen å undersøke muligheten for å bygge en elkabel direkte mellom det norske og tyske kraftmarkedet. Det er snakk om en forbindelse som skal en kapasitet på 700 eller 1400 MWh/h. Det er meningen at mulighetsstudien skal være gjennomført innen august i år.
Den svenske kjernekraftproduksjonen burde være 10 % høyere på årsbasis og det kan kombineres med økt sikkerhet og lavere CO2-utslipp. Det er ELBRUK - Energibrukernes svenske søsterorganisasjon - som sier dette på bakgrunn av en analyse som rådgivningsselskapet EME Analys har gjort på basis av 11 års driftsdata.
Fredag 7.desember kom meldingen om at olje- og energiminister Åslaug Haga vil gjenoppta forhandlingene med svenske myndigheter om et felles norsk-svensk system for elsertifikater. Til tross for at Stortinget i flere år uttrykte et sterkt ønske om et elsertifikatsystem etter svensk modell, la regjeringen bort dette prosjektet våren 2006. Den ville i stedet satse på en ordning med innmatningsstøtte for fornybar kraft. De foreslåtte satsene som var 4 øre pr kWh vannkraft, 8 øre for vindkraft og 10 øre for bioenergi og umodne produksjonsteknologier. Alle tilbakemeldinger har imidlertid fortalt at det foreslåtte støtteregimet for altfor svakt til å utløse nevneverdige volumer med ny fornybar energi.
- Myndighetene har gjort altfor lite for å sørge for at det blir ført opp energieffektive bygg her i landet. De nye byggeforskriftene må sikre at vi får bygg med den energikvaliteten som er definert. Dessuten må vi få på plass en ordning med energimerking av bygg som er til å stole på. Dette sier Energibrukernes leder Arne Kjeldsen i et intervju i desembernummeret av fagbladet Elektro.
Da FNs klimapanel lørdag 17.november kunne legge frem sin synteserapport fra klimaforskernes arbeid de siste årene, var det flere nedslående budskap som ble presentert. Det er bl a klart at vi allerede nå kan registrere en rekke av de ventede klimaendringene. Vi står ikke lenger overfor en utfordring om å forebygge, men vi må være forberedt på å bruke betydelige midler på å tilpasse oss de endringer som skjer. Det ser ut til å bli vanskelig å begrense temperaturstigningen til bare 2 grader Celsius.
Mens forskere og statistikere tidligere trodde at det hadde skjedd en stabilisering av klimagassutslippene de siste årene, viser ny statistikk at utslippene siden å 2000 har økt med ca 3 prosent pr år. Av de 38 landene som i Kyoto-avtalen påtok seg utslippsreduksjoner, er det bare 10 land som har økt sine utslipp mer enn Norge i perioden 1990 til 2005.
I en pressemelding fra Olje– og energidepartementet om statsbudsjettet for 2008 som nettopp er lagt frem, blir det fremhevet at det skal være en sterk økning i satsingen på energiomlegningstiltak i regi av Enova. Den samlede rammen vil utgjøre 1 450 millioner i 2008. Det er en økning på rundt 660 millioner kroner fra inneværende år. Utover rammen som er beskrevet, vil det være mulig å gi tilsagn om støtte for 400 millioner kroner.
Store investeringsoppgaver og andre tunge kostnadselementer i sentralnettet kan bli lastet over på uttakerne og dermed forbrukerne, mens de rike produsentene slipper unna. – Dette er bekymringsfullt, sier styreleder Eilif Amundsen i FSN - Forum for strategisk nettutvikling i en pressemelding.
NVE har sendt på høring et forslag til endring i KILE-ordningen. Endringen innebærer at kortvarige avbrudd på tre minutter eller kortere inkluderes i ordningen. I tillegg er det også foreslått en ny metode for å beregne KILE-kostnader for avbrudd av alle varigheter.
Høringsuttalelser til offentlige organer - eller mer konkret; reaksjoner på offentlige forslag - er en viktig del av arbeidet for en organisasjon som Energibrukerne. Vi har gjennom en lengre tid trykket våre innsendte kommentarer som endel av vårt medlemsblad Energibrukeren. Styret ønsker nå å få en raskere og bedre kommunikasjon til medlemmene om høringer og høringsuttalelser. I første omgang vil vi derfor legge ut både høringsforespørseler og høringsuttalelsene på medlemssidene. På den måten kan det enkelte medlem spille inn synspunkter.
Som kjent har Statnett for noen måneder siden søkt om konsesjon for å bygge en overføringslinje fra Møre og ned til Hardanger.
I slutten av august la Statnett inn søknad om bygging av kraftledning mellom Balsfjord og Hammerfest. Statnetts planer innbefatter en 420 kVs kraftledning mellom Balsfjord transformator stasjon og ny transformatorstasjon i i Hammerfest samt to nye 132 vs forbindelser mellom Hammerfest og LNG-terminalen på Melkøya.
Svenska Kraftnät har også nettopp søkt den svenske regjeringen om tillatelse til å bygge en ny forbindelse mellom Järpströmmen og den norske grensen. Den skal forbindes med kabel til Nea som er et knutepunkt i nettet på norsk side.
Det har nylig blitt presentert statistikk for ikke-levert energi i 2006. NVEs oversikt viser at det totalt ble levert 15,8 GWh mindre enn ønsket pga avbrudd i elleveringene. Det er en oppgang på 0,1 % i forhold til tallene fra 2005. Leveringsbortfallet er bare 0,15 promille i forhold til totale leveranser som i fjor vår 106 TWh. Det er imidlertid grunn til å understreke at dette er ikke planlagte utkoblinger og de kommer ofte på de mest ugunstige tidspunkt og steder.
Mens det tidligere har vært slik at en både har måttet forholde seg til kraftselger og nettselskap når en ønsker å skifte kraftleverandør, blir det fra kommende årsskifte bare nødvendig å kontakte ny kraftleverandør. Dette forteller Norges vassdrags- og energidirektorat i en pressemelding.
Energibrukerne har gjennom årene hatt et stort antall klagesaker mot nettselskaper og kraftleverandører. Det har samtidig til tider vært vanskelig å få en nøytral og grundig klagehandling. Problemet med en usikker klagebehandling har stått klarere og klarere. Dette er bakgrunnen for Energibedriftenes landsforening (EBL) og Forbrukerrådet vedtok å opprette Elklagenemnda. I tillegg til de nevnte aktører har KS Bedrift som organiserer endel mindre elskaper senere sluttet seg til. Elklagenemnda ble godkjent som et offisielt klageorgan av Kongen i Statsråd i mars 2007.
Norges vassdrags- og energidirektorat sendte i begynnelsen av juni ut et forslag om at kortvarige strømavbrudd - 3 minutter eller kortere - skal inkluderes i den såkalte KILE-ordningen. KILE-ordningen som står for kompensasjon for ikke-levert energi betyr at elkjøperne har krav på kompensasjon når strømmen uteblir.
Dagbladet kan mandag 18.juni fortelle at Olje- og energidepartementet forbereder en ordning for energimerking av bygninger. Utgangspunktet er EUs krav i bygningsenergidirektivet om at alle bygg skal ha en egen erklæring som forteller om energikvalitetene i det aktuelle bygg.
Til tross for at det krever omfattende fagkunnskap å fastlegge hva som er fornuftig energistandard for et moderne bygg, sier olje- og energiminister Odd-Roger Enoksen til Dagbladet at Olje- og energidepartementet skal utvikle et eget beregningsprogram som skal legges ut på internett. Med basis i dette programmet skal eierne selv legge inn sentrale data fra deres bygning slik at programmet regner ut en attest for bygningens energitilstand. Denne attesten skal legges frem ved omsetning og utleie av bygninger.
I februar ble det vedtatt nye tekniske forskrifter til bygningsvedtektene. Disse forskriftene skal føre til at energibruken i nye bygninger blir redusert med 25 % i forhold til bygninger som oppføres etter dagens regler.
Det har samtidig gjennom lang tid blitt arbeidet for å forberede en norsk ordning om energimerking av bygninger. Det er et krav i EUs bygningsenergidirektiv og dette direktivet er bindende for Norge i henhold til EØS-avtalen.
Mandag 11.juni kom den gledelige meldingen om at NVE nå anbefaler nettselskapene å innføre timemålere hos alle kunder. Dett er en sak som Energibrukerne har hatt som en klar målsetning i mange år - og vi tillater oss å innkassere NVEs anbefaling som en liten seier.
På Statnetts 24.mai ble det for føste gang kjent at selskapet vil videreføre en ordning med energiopsjoner etter at det vinteren 2006/2007 ble kjørt en forsøksordning med slike opsjoner i forbruk.
Statnett inngikk i vinter avtaler tilsvarende et volum på 890 GWh, og betalte 26 millioner kroner i samlet opsjonspremie.
Basert på erfaringer fra ordningen foreslås en videreføring, med noen mindre endringer i produktutforming og innkjøpsprosess.
Det har i lang tid vært et ønske om å få ordninger som kan fremme produksjonen av fornybar energi.
Olje- og energidepartementet har nylig lagt frem et forslag om opprinnelsesgarantier for kraft. Bakgrunnen er EUs direktiv 2001/77/EF om fremme av elektrisitet basert på fornybare kilder. EUs lovgivning har blitt endel av norsk lovgivning i og med at en høsten 2004 besluttet at direktivet skulle være endel av EØS-avtalen.
Gunnar Kvassheim (V)er meget sentral person i norsk energipolitikk som leder av Storingets energi- og miljøkomite. Onsdag 21.mars var Energibrukernes leder Arne Kjeldsen og sekretæren Lars Thomas Dyrhaug på besøk i Stortinget og snakket med Kvassheim om aktuelle spørsmål.
Årsmøtet for driftsåret 2006 blir holdt på kontoret til Energi & Strategi i Asker mandag 19.mars kl 1200. De viktigste sakene på møtet vil være årsberetningen for 2006, regnskap for 2006, Strategisk plan for 2007-2009 og vedtak om handlingsplan for 2007, medlemskontingent og budsjett for 2007.
Kommunal- og regionaldepartementet har i høst gjennomført en høringsrunde om nye energikrav til bygninger. Energibrukerne – Norske energibrukeres forening er svært opptatt av at de nye reglene skal må legge opp til gode og fremtidsrettede energikrav, forteller Arne Kjeldsen som er leder av foreningen.
Det er sommervarmt og feriedeilig over store deler av landet. I mange næringer er omsetning og inntekter rekordstore og det er lett å spore en generell tilfredshet med situasjonen i fedrelandet. Men alt er ikke like rosenrødt. Vi har bl a opplevd en kostnadsvekst på energiområdet som er voldsom. For dem som enten bruker mye energi eller har liten buffer i sin økonomi, vil situasjonen ganske raskt bli utfordrende, sier Arne Kjeldsen leder i Energibrukerene i et intervju.
Det var kanskje med en viss sans for symbolikk at olje- og energiministeren fremmet sitt opplegg om støtte til fornybar energi på tre-enighetsdagen søndag 11.juni. Fornybar energi er åpenbart ett av de områdene hvor den rød-grønne regjeringen har hatt store problemer med å komme frem til en enighet for arbeidet har tatt svært lang tid. Energibrukerne er likevel fornøyde med at det endelig har kommet en skisse til en ny ordning.
Kongsberg Næringspark som ligger på det gamle området til Kongsberg Våpenfabrik har gjennom de siste 20 år bygget opp moderne og effektiv næringspark med 50 bedrifter og 4000 ansatte.
Næringsparken har også blitt kjent som en pioner innenfor effektiv og miljøvennlig energibruk.
Les mer →
Norske Energikjøperes Interesseorganisasjon (NEKI) har på sitt siste årsmøte besluttet å skifte navn til Norske energibrukeres forening med kortformen Energibrukerne.
Les mer →